mandag 14. februar 2011

Nye eventyr

Denne langhelga var det tid for utflukt til den tredje av Ecuadors regioner, som ennå ikke var utforsket: jungelen – Amazonas!
Etter en del timer i buss og ei natt i Banos ankom vi Misahualli, hvor turen skulle starte. Vi hadde enda ikke fått tak i guiden vår på telefon, så en litt bekymra stemning hadde begynt å spre seg i gjengen. Da kom Johanne med det forslaget å si navnet på guiden høyt, i håp om at noen i Misahualli ”sentrum” ville kjenne til fyren.

”Pepe Tapia?!”

Fem sekunder etterpå står det en mann der, med ”Pepe Tapia” trykket på T-skjorta si…

Vel inne i jungelen avslørte guiden at han ikke var Pepe allikevel. Sjefen Pepe var blitt syk, så Fabio måtte overta… Litt rart å nevne det når turen allerede var godt i gang, menmen, det ble ingenting å klage på, for Fabio var en god guide!

Vi gikk noen timer gjennom regnskogen, som var akkurat slik jeg hadde sett for meg! Skogen var kjempetett, og lydene var av den typen du hører på CD i dyrehagen… Underveis imponerte Fabio med kunnskaper om alle slags rare planter, trær, fugler og insekter, og lagde mange fascinerende hatter og andre nyttegjenstander av det han fant langs stien.





Gjennomvåte av svette kom vi fram til hyttene der vi skulle sove – og tok et forfriskende bad og hårvask i elva.


Senere ble baderingene brukt til "rafting" nedover elva... =)

De to neste dagene ble innholdsrike:


Noen hadde en slange rundt halsen, dessverre var andre ikke så flinke på å ta bilder...




Den motoriserte kanoen, som fraktet oss rundt over alt




Besøk hos en kichwa-familie, som levde isolert midt inni jungelen


Kaffe i sin opprinnelige form


"Ikke stjel, Gud elsker alle"


Leting etter gull!


Herlig liv!


Denne var større en den ser ut som...




Litt deilig å komme tilbake til Cuenca og sivilisasjonen igjen – men jeg er svært fornøyd etter ei langhelg i helt unik natur og omgivelser!

tirsdag 1. februar 2011

Gladnyhet

I det siste har jeg bare kost meg mer og mer på La Esperanza, og blitt mindre og mindre gira på å bytte jobb... Det hadde sikkert vært spennende på klinikken også, men det er veldig lite å gjøre der... Så det hadde nok ikke vært så motiverende å gå fra en jobb der jeg føler jeg er til nytte, til en jobb hvor de må lete etter noe vi kan gjøre.

Heldigvis har vi en veldig grei mentor som bare sa "Nei, det trenger dere jo ikke", når jeg og Maria spurte om vi var nødt til å bytte til klinikken neste uke!

Så, hipp hurra, jeg får være sammen med denne gjengen her helt til vi skal hjem til Norge!