Jeg hadde gledet meg til julen i Ecuador, men likevel ikke hatt veldig høye forventninger på det punktet som kalles "julestemning"... I løpet av juledagene fikk jeg erfare at når forventningene er litt lave, blir opplevelsen desto bedre!
Julaften dro vi ut for å se på "pase del niños", en parade som minnet mye om et norsk 17.mai-tog! Kjekt å oppleve denne markeringen, og ikke minst folkelivet i Cuenca. På julekvelden var det stor stemning her i huset! Juleribba ble god, vi hadde julemusikk, en brus som minner om julebrus, julekaker, lesning av juleevangeliet, noen få julegaver og gang rundt et plastikktre vi fant i kjelleren. Senere dro vi også på katolsk midnattsmesse, hvor vi fikk se hvordan man velsigner Jesus-dukker for at den videre skal bringe velsignelse over familiene. Det ble en veldig koselig kveld sammen med tre kjekke jenter, og en opplevelse jeg tror jeg vil være glad for å ha med meg videre.
Dagen etterpå var vi i juleselskap hos vertsfamilien min. Alltid koselig å treffe dem, men selve juleselskapet var ikke så "big deal" som jeg hadde trodd... Det var ferdigkjøpt kalkun på plastikktallerkener i sofaen, og etter et par timer var alle gjestene reist hjem. Ettermiddagen og kvelden ble tilbrakt sammen med Canar-jentene og Ane og Ragnhild, før vi 2. juledag var klare for ferie! Vi tok buss ned til Guayaquil, og følte vi var kommet til en annen verden da den varme, fuktige lufta slo imot oss idet vi gikk ut av bussen. Det ble tatt farvel med Brasil-farerne, og vi satte kursen mot første stopp: Playas. Her var vi de eneste gjestene på et svenskeid hostell, observerte trekking av garn, og nøt livet på stranda, i bassenget og i hengekøyene.
Etter to dager satte vi kursen mot Manglaralto - feriens minste by, med feriens nydeligste strand. Her spiste vi almuerzo på et heller tvilsomt sted, og fikk en del tilskuere da vi lekte på stranda. På kvelden dro vi til "Hippie-byen" Montañita - og ja, det var akkurat så hippie-aktig som vi hadde blitt fortalt.
Allerede dagen etterpå dro vi til fiskerlandsbyen Puerto Lopez. Her besøkte vi stranda "Los Frailes" som lå inni en nasjonalpark, og dro på båttur til "fattigmanns-Galapagos", Isla de Plata. Her fikk vi snorklet, og tatt ca. 100 bilder av fugler med blå føtter! Kveldene ble tilbrakt i en fluktstol på stranda, med en nydelig, iskald juice i hånda!
Nyttårshelga ble tilbrakt utenfor Manta sammen med Ane og Ragnhild. Vi bodde på et hostell med masse gjestfrie, hjelpsomme folk. Her var det bare å forsyne seg med det vi måtte finne i kjøleskapet! Nyttårsaften spiste vi god mat, og stresset litt rundt i Manta for å lete etter liv og stemning. Til slutt gav vi litt opp det siste, og koste oss i stedet sammen med is, stjerneskudd, fyrverkeri og observering av brennende dukker. Kvelden etterpå ble vi invitert på bålbrenning på stranda. Sankthansbål på første nyttårsdag er koselige greier!
Neste stopp var Quevedo - byen vi bare stoppet i fordi vi ikke gadd en 12-timers busstur i strekk. Til tross for våre lave forventninger, og at alle ecuadorianere flirte av oss da vi sa vi skulle til Quevedo, var denne byen en positiv overraskelse. De store attraksjonene her var kinamat og et mini-sightseeing-tog.
Etter en spektakulær busstur gjennom jungel og over høye fjell, ankom vi Latacunga. Etter den varme og litt klamme kysten, var det litt deilig med frisk fjelluft! I Latacunga ble joggeskoene og turbuksa flittig brukt. Sammen med vår kjære guide Diego, dro vi oppover mot Cotopaxi - verdens høyeste aktive vulkan. Vi gikk fra 4500 m.o.h. opp til ei "hytte" på 4800 m.o.h. Definitivt den tyngste turen jeg har hatt noensinne, selv om strekningen vi gikk sikkert ikke var mer enn en kilometer... På veien ned fikk vi oppleve snøfall!
Dagen etter dro vi igjen på tur med Diego, denne gangen til Quilotoa - som også er en vulkan, fylt av en innsjø. Høydepunktet var definitivt å ri på muldyr opp fra bunnen og opp!
I Baños vendte det fortapte teammedlem tilbake til flokken, og teamet var igjen komplett! Denne byen tilbyr en haug av opplevelser, og skryter av seg selv med slagordet "Et minutt i Baños er mer verdt enn tusen år i Paris". Siden jeg hadde overvunnet noe av min frykt ved å ri på muldyr, tok vi her enda skritt og dro på ridetur med hester! Senere på dagen pleiet vi ømme muskler med gjørmebad og massasje... =)
Etter sammenlagt rundt 33 timer i buss til samme pris som en fra Hurdal til Oslo, kom vi idag tilbake til Cuenca - litt slitne, men meget fornøyde og med ubeskrivelig mange gode minner i bagasjen! Det har vært en fantastisk ferie, og jeg føler meg utrolig heldig som hadde muligheten til å reise rundt, og se så mange deler av dette flotte landet!
Imorgen er det ut på tur igjen - denne gangen til Catamayo sammen med et amerikansk medisinsk team fra klinikken jeg skal jobbe på senere. Teamet skal gi gratis legehjelp til fattige, og vi skal oversette fra spansk til engelsk. Ønsk oss lykke til!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar