På vei til jobb snakket jeg og Maria om at vi kanskje måtte bruke litt tid på å bygge opp tillit hos ungene igjen, siden det var så lenge siden vi hadde sett dem. Idet vi rundet hjørnet så vi skolebussen med ungene fra barnehjemmet, og noen sekunder senere kom rundt 15 unger springende og overfalt oss med klemmer og kyss... Det er i sånne øyeblikk jeg virkelig husker på hvor heldig jeg er!
Jeg hadde nesten glemt hvor søte de er!
Ja, jeg storkoser meg på La Esperanza, og nei, jeg har ikke veldig lyst å skifte jobb...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar