Dette har skjedd siden sist...

Vi har jobbet alle fire på "La Esperanza". El Verbo skal åpne et nytt barnehjem, men dette er ikke helt klart enda, derfor kom det rundt 20 nye unger sist uke, som skal bo der midlertidig. Jeg har hatt en del klumper i halsen og tårer i øynene etter å ha prøvd å trøste barn som nettopp har reist fra foreldrene sine...



Vi har fått nye naboer i kjelleren - et amerikansk ektepar, der den ene halvdelen snakker norsk.

Vi har hatt noen koselige dager hos våre venner i Cañar, og fått være med dem i gym- og engelsktimer på Mushuk Kawsay.





Vi har med stor entusiasme og interesse besøkt inkaruinene Ingapirka.



Jeg har med litt skepsis prøvd meg på nærkontakt med alpakkaer og lamaer.



Jeg og Siv har fått mye skryt for vår effektivitet under vaskedugnaden i kirka.



Jeg har feiret 51-årsdagen til vertsfar med almuerzo i kirka deres og en Frozen Cappuchino på stamstedet Tutto Freddo.

Jeg har begynt å stresse litt med det faktum at det bare er halvannen måned igjen i Cuenca.

For å lette litt på stresset har vi laget en liste over ting som skal gjennomføres i løpet av disse halvannen månedene...

Vi har tatt turistbussen i Cuenca, som vi har snakket om siden første dagen i dette landet. Sikkerheten var selvfølgelig på topp - bussen tutet når vi måtte dukke for strømledningene! Pausen på utsiktsfjellet ble brukt til å ta mange nydelige teambilder:



Vi tilbrakte en lørdagskveld med folk fra kirka til Maria og Johanne, og jeg lærte noen nye, viktige kulturelle koder:
- Å trekke på skuldrene betyr ikke "Jeg vet ikke", men "Jeg bryr meg ikke"... Lurer på hvor mange jeg har rukket å fornærme?
- Å gå med skjerf er kun mote for menn i Ecuador. Ikke rart folk har kommentert det når hele team Cuenca har pyntet seg med skjerf...