Brigada Medica

Denne uken har jeg fått være med på noe utrolig spennende - og noe jeg aldri hadde drømt om da jeg dro fra Norge!

Vi var i Catamayo, en liten by helt sør i Ecuador, sammen med et team fra den amerikanske organisasjonen Global Health Outreach. De tilbød gratis legehjelp til fattige i området, og teamet mitt var med som oversettere. Tro det eller ei, det gikk faktisk mye bedre enn forventet!



Vi fikk heldigvis de "lette" oversettelsesjobbene... To dager var jeg på "Health Education". Vi var ute blant folk som ventet på å komme inn på klinikken, og snakket om diaré, hygiene, rent vann og så videre... Størsteparten av tiden gikk likevel med til å prate med dem som ventet. Ecuadorianere flest er skikkelig åpne menneskere, så vi fikk mange gode samtaler... Mange satt lenge i kø, og mange kom tilbake flere dager på rad. Det var ekstra kjekt når folk jeg hadde snakket med en dag, kom bort dagen etterpå og ville snakke mer!

Mange ecuadorianere har enten aldri hørt om Norge, eller så de ingen anelse om hvor det ligger. Overraskelsen var derfor da jeg fortalte at jeg var fra Norge, og ei dame svarte: "Det er der hvor prinsessen heter Mette-Marit!"



De tre siste dagene var jeg på Triage, som jeg ikke aner hva betyr på norsk. Det var ihvertfall her alle pasientene kom før de ble sendt videre til legene. Her satt en sykepleier, en sykepleier og jeg, og spurte alle pasientene hva som hva problemet deres. Takket være pugging av kroppsdeler på forhånd, og at mange sykdommer har lignende navn på spansk og engelsk, gikk det veldig fint! Før vi gjorde oss ferdige, spurte vi alltid om personen hadde lyst å be sammen med oss. Åpne som folk er her når det gjelder religion, svarte så godt som alle ja, og var veldig takknemlige for tilbudet. Det ble mange fine opplevelser, og mange rørende møter med mennesker som ikke hadde det så lett.



Amerikanere vi dro sammen med var utrolig koselige, og lette å prate med. Det var masse folk på min alder, blant annet en skoleklasse som var på studietur. Setningen vi hørte mest i løpet av uka var nok "Wow, that´s really amazing". For amerikanerne var det visst veldig amazing at vi var fra Norge, at vi bor i Ecuador, at vi har sett de norske fjordene og at vi snakker tre språk... Morsomt!



Ellers var det skikkelig herlig å høre lovsang og andakter på engelsk! Kristendom-spansk er ikke den letteste, så det er litt begrenset hvor mye jeg får med meg i Nuestro Salvador...

Nå er jeg tilbake i Cuenca, og klar for hverdagen igjen. Idag er første dag på barnehjemmet på tre uker - så jeg gleder masse meg til å se ungene igjen!