Mitt nye hjem

Fredag flyttet jeg inn i mitt nye hjem her i Cuenca. Herlig å vite at jeg skal bo på samme stedet fram til vi reiser igjen nå! Var litt smålei av pakking og koffertliv... Også er det kjekt at hele teamet endelig bor sammen!

Vi bor i en "urbanizacion", det vil si at det er en lukket port med flere hus innenfor. Hjemmet vårt er andre etasje i et svært hus med MASSE rom! Spennende å gå på oppdagelsesferd her... Vi har alt vi trenger her i andre etasjen, og i tillegg kan vi bruke rommene nede hvis vi har bruk for det. Ellers har vi fire nabohus, to nabonordmenn, tre nabohunder som jeg ikke er helt venn med enda, og en nabokatt som liker å komme på besøk i stua vår...








I helga var vi 10 jenter her i huset; de to GUS-teamene, og Ane og Ragnhild som er voluntører her i Cuenca. Koselig! På søndag var det folketelling i Ecuador, det vil si at alle må sitte inne i husene sine hele dagen... Vi deppet ikke av den grunn, men benyttet anledningen til å feire første søndag i advent. Adventslyset ble tent, og det ble bakt både brune pinner og maryland cookies. Skikkelig godstemning!





Etter tre uker i vertsfamilier, med mye veldig god men uvant mat, var nok våre norske ganer gira på mer kjente smaker. Det resulterte i grovt brød med pålegg, scones, julekakene som nevnt, og ikke minst den "norske" retten taco! Ganske fornøyd med å finne en god rømme-erstatning!

Vi er altså godt forberedt til adventsfeiringen... Adventsstaken er på plass, og adventskalenderne er hengt opp. For å være på den sikre siden, har vi fire kalendere, sånn at alle på teamet får åpne en hver dag... Pakkekalender, en kalender med oppmuntrende ord/sitater/bibelvers, en appelsin med nelliker i og en kalender med bøker som forteller juleevangeliet. Skal nok se at julestemningen kommer til Ecuador også!







Igår var vi innom både klinikken og barnehjemmet vi skal jobbe på. Jeg fikk skikkelig godt inntrykk av begge plassene, og gleder meg til å jobbe der! Begynner idag, om et par timer.. Blir spennende!

På barnehjemmet Esperanza, hvor jeg og Maria skal jobbe fram til midten av januar, bor det 27 barn mellom 2 og 16 år. Foreldrene deres er enten emigrert til USA, har alkohol/narkotikaproblemer, psykiske lidelser, eller er voldelige. Opplegget her virket utrolig proft, de hadde blant annet en egen pskykolog som skal lære oss mer om hvordan vi skal omgås disse barna. Oppgavene våre blir å hjelpe til der det trengs, men først og fremst bare være med barna, gi dem oppmerksomhet, omsorg, klemme dem... Det er mange barn og få voksne, så det viktigste man kan gi disse barna er nok mer oppmerksomhet og kjærlighet. Bestyreren på barnehjemmer, Paula, var ei utrolig skjønn dame. Hun ga tydelig uttrykk for at de trengte vår hjelp - det betyr mye å høre!

Ellers er det store frustrasjonsmomentet for tiden at mange ting tar laaaang tid! Igår skulle vi på et immigrasjonskontor for å få fikset "senso", et slags identifikasjonskort. Vi trodde vi var godt forberedt, med pass, kopi av pass og visum, gul konvolutt i riktig størrelse, 8 passbilder og 8 passbilder i profil... Men den gang ei; siden ifjor var reglene endret... Nå trengte vi også kopi av betalt husleie, siste betalte strømregning, kopi av stempelet vi fikk på flyplassen da vi landet, og diverse andre dokumenter... Frustrerende! Når vi skal handle mat må vi beregne 30-45 min ekstra i tillegg til den tida handlinga faktisk tar, fordi det tar så lang tid å få registrert kortet vårt, spurt oss hva vi heter, skrive ned personnummeret vårt osv... Jaja, det er vel bare noe jeg får venne meg til! Og når det at ting tar lang tid er den største stressfaktoren, så betyr vel det egentlig at jeg har lite å stresse over... =)

Igår fikk vi oss forresten en god latter da kassapersonalet spanderte to svære julepølser på oss, fordi vi hadde handlet for mer enn 30 dollar! Så nå er fryseren full av pølse, tror ikke vi trenger å kjøpe mer av det før vi reiser hjem...

Jeg stortrives altså her i mitt nye hjem - og ser fram til å komme skikkelig igang med jobben på Esperanza! Etter å ha følt meg litt som turist i en måneds tid, blir det faktisk litt godt å få en "hverdag" med jobb og faste rutiner... =)