onsdag 10. november 2010

Hverdagen i Ecuador

Nå har jeg allerede bodd en uke i vertsfamilien min, og begynner å venne meg til livet og rutinene her! Idag har det vært bursdagsfeiring her i huset, for Marlenes sønn som er gift og har to skjønne unger. Da fikk jeg observere en ny ecuadoriansk tradisjon, nemlig at bursdagsbarnet må stikke hodet nedi kaka før den spises!

Jeg stortrives fremdeles i vertsfamilien! De er så snille, at jeg nesten blir litt frustert over å ikke kunne uttrykke hvor mye jeg setter pris på det. Jeg sier liksom "muchas gracias" hele tiden, men jeg har så lyst å si noe mer... Hver dag har vertssøstera mi Johanna nye planer for hva vi skal finne på. Vi har blant annet gått turer, vært på kveldsgudstjeneste i kirka "El Verbo", vært på markeder, og spist ute sammen med venner av henne fra kirka. Ikveld er første kvelden vi ikke skal ut på et eller annet, men jeg skal hjelpe Johanna med å ordne til sminkeskrin som hun selger!

Jeg lærer spansk på språkskolen Nexus, fra 8 til halv 1 hver dag. Først er det to timer felles grammatikkundervisning med læreren Juan. Han er veldig flink, og "tvinger" oss til å snakke spansk... Hvis det blir litt småsnakking på norsk, ber han oss med en gang si det på spansk! Nytter ikke med hemmeligheter her nei... Etter disse to timene, har vi en solfylt halvtime i hagen utforbi skolen. Denne blir brukt til å spise kjeks, drikke en litt halvveis pulverkaffe, og oppdatere hverandre på diverse morsomme og mindre morsomme hendelser fra dagen før =) Etterpå er det to timer undervisning alene med en lærer.... Jeg er ikke fullt så begeistret for disse timene, men det går nå greit likevel... Merker jeg lærer mer og mer, men det er veldig mye lettere å forstå enn å snakke!



Etter skolen og bussturen hjem, er det tid for "almuerzo" i halv 2-tiden. Alle i Ecuador spiser et varmt måltid på denne tiden av dagen, og går eventuelt tilbake på jobb etterpå. Almuerzo består nesten alltid av ris, veldig ofte med kylling og grønnsaker til. Noen spiser også et varmt måltid i 7-8 tiden, men i min familie har de heldigvis "bare" vanlig kveldsmat med f.eks. brød eller yoghurt. Hittil har jeg ikke blitt utsatt for de store styrkeprøvene når det gjelder mat, men neste fredag skal vi ut og spise nasjonalretten cuy - helstekt marsvin! Det skal visstnok smake ganske godt, jeg håper bare jeg klarer å unngå å tenke på søte, små kjæledyr...


Dette skal jeg altså spise... Ønsk meg lykke til!

Jeg blir utrolig trøtt om kveldene her! Vet ikke om det fremdeles henger igjen litt jetlag, eller om det bare er slitsomt å lære språk... På søndag kveld var jeg på et marked sammen med Johanna og kjæresten hennes. I halv 11-tiden foreslår hun at vi skal gå å spise taco... Høflig som jeg prøver å være, svarer jeg at det hadde vært gøy. Heldigvis avslører Johanna meg, og spør om jeg heller har lyst å gå hjem å legge meg. Ja takk! Taco får bli en annen kveld... Om morgenen har jeg derimot masse energi! Til tross for at vekkerklokka ringer klokka 6, har jeg helt fram til idag våknet før vekkerklokka... Så skal det også sies at det er litt uvant med lite isolasjon, ingen gardiner og mye støy av ulikt slag. Hver kveld rigger jeg meg til med lakenpose, ullteppet fra Farmor, ørepropper og øyemaske ;)

I helga som var, var jeg i kirka både fredag, lørdag og søndag. Fredag var det ungdomssamling for de over 18, lørdag var for de litt yngre ungdommene, og søndag var det gudstjeneste. På fredagskvelden var hele teamet på samlingen, mens på lørdagen var jeg den eneste... Det gikk veldig fint, men jeg må innrømme at jeg følte meg mye mer sårbar! Etter andakten skulle de leke litt, blant annet hviskeleken. Kanskje ikke den beste leken når den ene av deltakerne ikke skjønner språket... De fant hvertfall fort ut at jeg var et litt svakt ledd, og byttet til en lek som krevde mindre spanskkunnskaper =)

Ungdomsklubbene hjemme i Norge har for all del masse god forkynnelse og undervisning, men i en del tilfeller er det nok også andre ting som trekker ungdommene til kirkene. Det er gjerne masse folk, god mat, flotte lokaler og kjekke aktiviteter. Her har de ingen av disse tingene, ungdommene kommer kun for å studere Bibelen og ha fellesskap med hverandre. Det fascinerer meg!

En annen ting som imponerer meg med denne ungdomsgruppen; er at de ikke bare snakker om å være kristne, men de gjør også ordene om til handlinger. For eksempel, i desember skal ungdommene i kirka hjelpe til på et senter for gutter som sliter/har slitt med alkohol og narkotika. Jeg fikk være med en del av jentene fra kirka her på fredagen, for å snakke med bestyreren. Jeg ble ganske satt ut av det jeg fikk se, hvor dårlige forhold det var på dette senteret... Fattigdommen her i Cuenca er nemlig ganske godt skjult. Jeg har hittil bodd i et fint strøk og hos en relativt rik familie, så jeg har nok ikke sett så mye av den fattigdommen som jeg vet at er her. Å komme inn på dette rehabiliteringssenteret var kanskje mitt første virkelige møte med fattigdommen i Ecuador. 22 gutter sov i en sovesal, med senger tett i tett. De hadde to dusjer og to doer, men alle dørene var ødelagte, så det var ikke snakk om noe privatliv. Kjøkkenet var knøttlite, mørkt og nesten uten utstyr. Brød ble bakt på to uslitte og skitne kjøkkenbenker... Elektrisiteten virket ikke overalt, og klærne ble tørket på et skittent tak. Ungdommene i Nuestro Salvador (inkludert teamet mitt!) skal få hjelpe litt til her, med blant annet maling, innsamling av klær og hygieniske artikler. Det blir bra å få være med på noe slikt!


Fra søndagsskolen i Nuestro Salvador på søndag. Alltid like koselig!

Ellers har vi bestemt hvem som skal arbeide hvor! Etter voldsom diskusjon og krangling... Neida, i teamet vårt avgjøres som regel slike ting ved hjelp av "stein-saks-papir" =) Jeg skal jobbe på barnehjemmet til å begynne med, og deretter jobbe på klinikken fra januar en gang. Gleder meg til det! Når vi flytter inn i leiligheten om 2,5 uker begynner liksom hverdagen på ordentlig her i Cuenca; vi får faste oppgaver og faste rutiner. Kanskje går det da opp for meg at vi faktisk skal være her en god stund!

To ting jeg gleder meg til de nærmeste dagene: På fredag skal en del av oss fra GUS dra til Baños, en halvtimes tid utforbi Cuenca. Her skal vi bade i varme kilder! På søndag går turen til nasjonalparken Cajas sammen med Johanna, hennes kjæreste og faren til kjæresten. Siden nattbuss regnes som for farlig for GUS-jenter, ble det ikke noe av turen til Guayaquil på lørdag... Helt greit egentlig, får alltids tatt en tur dit seinere =)

Hasta luego!

1 kommentar:

  1. Så kjekt å lesa, Hanne! Eg må sei eg flire litt for meg sjøl når eg lese, for eg kjenne meg så altfor godt igjen i de tingå du skrive om spesielle tradisjoner, å andre ting som en må venna seg te sakte men sikkert. :) Det e kjekt å lesa at det går så bra, å eg unne deg all den lærdommen som du komme te å sitta igjen me!
    Eg tenke masse på deg, å e vanvittig gla i deg! :)
    Abrazos de Ida :)

    SvarSlett