Første uka i Cuenca

Idag er det ei uke siden 8 litt smånervøse jenter sjekket inn på Gardermoen og gjorde seg klare for den lange reisen mot Ecuador. Det føles så utrolig mye lenger siden! Den siste uka har vært proppet med nye opplevelser, nye mennesker, nye inntrykk, og ikke minst et nytt språk.

Fram til igår bodde begge Ecuador-teamene sammen i et gjestehus, drevet av Susanna, verdens koseligste dame! Der fikk vi god tid til å "lande" litt. Ja, det tar litt tid å tilpasse seg en ny kultur, en ny tidssone og det faktum at vi befinner oss 2500 meter høyere over havet enn vi er vant til... Jeg var hvertfall takknemlig for disse dagene i trygge omgivelser sammen med kjente folk, før vi ble "kastet" ut i det mer ukjente - vertsfamiliene.

De første dagene gikk stort sett med til å bli kjent i Cuenca. Byen har en ganske overkommelig størrelse, så jeg føler faktisk at jeg har litt oversikten allerede... Mentoren vår, Edel, og misjonærparet Ranveig og Atle har vært gode guider, og flinke til å svare på alle våre rare spørsmål. Vi har blant annet fått se hvordan allehelgensdag markeres her, deltatt på feiringen av Cuencas uavhengighet (yrende folkeliv, fyrverkeri, konserter og en militærparade vi kom for sent til), fått orientering om Normisjons arbeid i Ecuador, og spist masse god mat!

Været her er faktisk bedre enn jeg hadde trodd! Om dagen er det stort sett sol og 20-25 grader, om kvelden blir det litt kaldere. Regntida har vi foreløpig sett lite til! Ecuadorianerne klager over at det er "muy frio", mens jeg som kom fra frosten i Hurdal synes det er "muy caliente" =)

Igår flyttet vi inn i vertsfamilier, hvor vi skal bo de neste 3 ukene. Å bo i en ukjent familie som ikke snakker samme språk som deg er egentlig utrolig slitsomt, men jeg tror jeg har vært veldig heldig med familien min! Jeg bor sammen med kosmetologen Marlene som driver eget spa i huset, sikkerhetsvakten Hugo (trygt og godt), og Marlenes datter Johanna på 24 år. Denne familien gjør virkelig alt de kan for at jeg skal trives! De har allerede sagt at jeg må love å besøke dem etter at disse tre ukene er over, og de vil gjerne at teamet vårt skal komme på besøk til landstedet deres utforbi Cuenca utpå nyåret. =)

Johanna er utrolig tålmodig med meg og min dårlige spansk, det er helt imponerende! Teknikken vi bruker er at jeg går rundt med ordboka hele tiden, og hvis jeg ikke forstår det hun sier slår vi opp ordet. Jeg lærer kjempemasse på den måten! Johanna tar meg med på masse forskjellig, og har visstnok store planer for alt det vi skal finne på i løpet av disse ukene. Blant annet skal jeg få være med til Guayaquil hvor hun studerer om lørdagene, og til nasjonalparken Cajas, hvor faren til Johannas kjæreste er turistguide.

Idag begynte språkundervisningen! Først hadde vi et par timer nokså intensiv undervisning, så var det to timer med gåing i sentrum, for å gjøre oss kjent... Kanskje litt unødvendig, ettersom det er stort sett det vi har gjort de siste dagene, menmen... =) Ingen sure miner da lærerne la inn en pause på vår nye favoritt-isbar! Det blir ihvertfall godt å komme skikkelig igang med undervisningen. Jeg gleder meg til å lære mer spansk, sånn at jeg kan få snakke mer med disse flotte, gjestfrie menneskene jeg har fått bli kjent med!

Jeg har fått erfare at å bo i vertsfamilie også medfører å føle seg litt dum, og litt til bry... Som for eksempel da de spør om jeg vil ha kaffe eller brus til pizzaen, og jeg svarer brus før jeg ser at de allerede har laget en kopp kaffe til meg. Eller da vertssøstera mi tar meg med til kiosken på hjørnet for å kjøpe snacks som jeg kan ha på rommer, og jeg ikke klarer å forklare at det strengt tatt ikke er nødvendig... Imorges ble det stor ståhei da jeg ikke tok verken melk eller sukker i kaffen. Her står det en svær dunk med sukker på enhver kjøkkenbenk, og den brukes ofte for å si det sånn!

Det er altså mye å oppleve, og mye å lære. Å komme til en ny kultur betyr på mange måter "å bli som et barn", som vi lærte så masse om på GUS i høst. Jeg må tørre å ikke alltid forstå og ha kontrollen, og heller la ecuadorianerne lære meg språket og hvordan tingene fungerer her. Nå føler jeg meg litt til bry, men jeg håper at jeg etterhvert også kan få følelsen av å være litt til nytte - på barnehjemmet, på klinikken og i kirka =)

Litt bilder fra reisen og den første uka i Ecuador:


I Miami gikk vi ut fra flyplassen for å trekke "frisk" luft. Lufta viste seg å være alt annet en frisk, så egentlig var det en lettelse å komme inn igjen. Men nå kan jeg hvertfall skryte av at jeg har vært i USA!


Første møte med Cuenca - vi fant fort ut at det ikke er vanlig for 19 år gamle jenter å prøve lekeapparatene i parken...


Smaking av "guaguas de pan" og "colada morada", som ecuadorianerne spiser på kirkegården når det er allehelgensdag.


Glaserte epler selges på hvert et gatehjørne.


Vi liker oss på indianermarked!


Fruktmarked! NAM! Idag har vertsmora mi servert meg to ulike juicer, begge av frukter som jeg hverken har sett eller hørt om før. Knallgodt!


GUS er representert i Cuenca også!


Foran gjestehuset, sammen med Susanna.


Mislykket fjortiss-bilde av meg og Johanna.


Siden det oppstår en del morsomme misforståelser for tiden, tenkte jeg å avslutte med et lite gullkorn fra meg selv. Ved kveldsmaten idag presterte jeg å si at "i Norge spiser vi en del importerte jenter". Det jeg mente var importerte ananas... Ikke så lett å huske forskjellen på niña og piña!

Buenos noches!