Mitt nye hjem

Fredag flyttet jeg inn i mitt nye hjem her i Cuenca. Herlig å vite at jeg skal bo på samme stedet fram til vi reiser igjen nå! Var litt smålei av pakking og koffertliv... Også er det kjekt at hele teamet endelig bor sammen!

Vi bor i en "urbanizacion", det vil si at det er en lukket port med flere hus innenfor. Hjemmet vårt er andre etasje i et svært hus med MASSE rom! Spennende å gå på oppdagelsesferd her... Vi har alt vi trenger her i andre etasjen, og i tillegg kan vi bruke rommene nede hvis vi har bruk for det. Ellers har vi fire nabohus, to nabonordmenn, tre nabohunder som jeg ikke er helt venn med enda, og en nabokatt som liker å komme på besøk i stua vår...








I helga var vi 10 jenter her i huset; de to GUS-teamene, og Ane og Ragnhild som er voluntører her i Cuenca. Koselig! På søndag var det folketelling i Ecuador, det vil si at alle må sitte inne i husene sine hele dagen... Vi deppet ikke av den grunn, men benyttet anledningen til å feire første søndag i advent. Adventslyset ble tent, og det ble bakt både brune pinner og maryland cookies. Skikkelig godstemning!





Etter tre uker i vertsfamilier, med mye veldig god men uvant mat, var nok våre norske ganer gira på mer kjente smaker. Det resulterte i grovt brød med pålegg, scones, julekakene som nevnt, og ikke minst den "norske" retten taco! Ganske fornøyd med å finne en god rømme-erstatning!

Vi er altså godt forberedt til adventsfeiringen... Adventsstaken er på plass, og adventskalenderne er hengt opp. For å være på den sikre siden, har vi fire kalendere, sånn at alle på teamet får åpne en hver dag... Pakkekalender, en kalender med oppmuntrende ord/sitater/bibelvers, en appelsin med nelliker i og en kalender med bøker som forteller juleevangeliet. Skal nok se at julestemningen kommer til Ecuador også!







Igår var vi innom både klinikken og barnehjemmet vi skal jobbe på. Jeg fikk skikkelig godt inntrykk av begge plassene, og gleder meg til å jobbe der! Begynner idag, om et par timer.. Blir spennende!

På barnehjemmet Esperanza, hvor jeg og Maria skal jobbe fram til midten av januar, bor det 27 barn mellom 2 og 16 år. Foreldrene deres er enten emigrert til USA, har alkohol/narkotikaproblemer, psykiske lidelser, eller er voldelige. Opplegget her virket utrolig proft, de hadde blant annet en egen pskykolog som skal lære oss mer om hvordan vi skal omgås disse barna. Oppgavene våre blir å hjelpe til der det trengs, men først og fremst bare være med barna, gi dem oppmerksomhet, omsorg, klemme dem... Det er mange barn og få voksne, så det viktigste man kan gi disse barna er nok mer oppmerksomhet og kjærlighet. Bestyreren på barnehjemmer, Paula, var ei utrolig skjønn dame. Hun ga tydelig uttrykk for at de trengte vår hjelp - det betyr mye å høre!

Ellers er det store frustrasjonsmomentet for tiden at mange ting tar laaaang tid! Igår skulle vi på et immigrasjonskontor for å få fikset "senso", et slags identifikasjonskort. Vi trodde vi var godt forberedt, med pass, kopi av pass og visum, gul konvolutt i riktig størrelse, 8 passbilder og 8 passbilder i profil... Men den gang ei; siden ifjor var reglene endret... Nå trengte vi også kopi av betalt husleie, siste betalte strømregning, kopi av stempelet vi fikk på flyplassen da vi landet, og diverse andre dokumenter... Frustrerende! Når vi skal handle mat må vi beregne 30-45 min ekstra i tillegg til den tida handlinga faktisk tar, fordi det tar så lang tid å få registrert kortet vårt, spurt oss hva vi heter, skrive ned personnummeret vårt osv... Jaja, det er vel bare noe jeg får venne meg til! Og når det at ting tar lang tid er den største stressfaktoren, så betyr vel det egentlig at jeg har lite å stresse over... =)

Igår fikk vi oss forresten en god latter da kassapersonalet spanderte to svære julepølser på oss, fordi vi hadde handlet for mer enn 30 dollar! Så nå er fryseren full av pølse, tror ikke vi trenger å kjøpe mer av det før vi reiser hjem...

Jeg stortrives altså her i mitt nye hjem - og ser fram til å komme skikkelig igang med jobben på Esperanza! Etter å ha følt meg litt som turist i en måneds tid, blir det faktisk litt godt å få en "hverdag" med jobb og faste rutiner... =)

Cuy

Okei, det er vel nesten obligatorisk med blogginnlegg når man har spist helstekt marsvin...



Etter å ha vært litt smånervøs for dette måltidet i noen dager, fant jeg ut at det egentlig var fint lite å grue seg til!

Jeg, Johanna og Marlene dro til en restaurant hvor de serverer cuy. Utenom at jeg var ganske mett fra før av, etter å ha spist en god kjøttkakemiddag hos mentoren vår, og at det var litt ubehagelig å se det lille "kjæledyret" ligge der med sprikende ben og gapende munn, gikk konsumeringen problemfritt.





Denne tradisjonelle retten var egentlig veldig god! Jeg synes kjøttet smakte som litt ekstra salt kyllingkjøtt, og skinnet litt lignende svoren på ribbe =)

Føler jeg kan krysse av et viktig punkt på "must-do"-lista for Ecuador nå!

Ei innholdsrik helg!

Idag sa Johanna til meg at hun håper jeg kommer til å ha mange gode minner fra tida jeg har bodd med dem. Det er det ingen tvil om at jeg kommer til å ha... Denne helga har i hvertfall et godt potensiale for mange flotte minner!

Lørdag formiddag dro vi opp til Paute, som er et landsbyområde omtrent halvannen time utforbi Cuenca. Her bor store deler av slekta til vertsmora mi. Først stoppa vi i selve landsbyen Paute. Her trosset jeg min skepsis til hygienen, og prøvde "ornado" - helstekt gris. Det gikk bra, og det var veldig godt!




Jordy på seks år er barnebarnet til Marlene, og verdens herligste og mest tillitsfulle unge!


Etterpå kjørte vi enda lenger utpå landet, og oppi fjellene, hvor foreldrene til Marlene bor. Her var det fest på markedsplassen, og stor stemning! Jeg fikk blant annet smake tradisjonelle småkaker, og besøke den katolske kirka. Kjekt å oppleve litt av livet på landsbygda også!





Vel tilbake i Cuenca skulle Jordy i barneselskap, og vi andre hang oss på... Dette var noe annet enn barnebursdagene jeg har feiret tidligere! Det var sikkert 40-50 unger, og nesten like mange foreldre. En innleid klovn underholdt barna, mens foreldrene og andre voksne sprang som galne rundt for å servere diverse snacks.



På kvelden hadde familien min invitert alle oss norske jentene, og ungdommene i kirka hjem til seg på "parillada" - grillfest! Det var knallgod mat, spesielt ble jeg begeistret for kokte poteter... Det har jeg ikke smakt på en del uker nå! En kan vel si at samtalen med de ecuadorianske ungdommene ikke tok helt av, men det var i hvertfall en koselig kveld, og jeg er glad for at familien min ville arrangere dette for oss =)



Idag tidlig hadde jeg fått beskjed om å være klar halv 9. Siden jeg befinner i Ecuador for tiden, hadde jeg ikke trengt å være klar før kvart på 10... Menmen =) Da trykket vi oss 11 stykker inn i en liten skolebuss, og kjørte oppover fjellene mot nasjonalparken Cajas. Det var meg, Johanna, hennes kjæreste Fabian og hele hans familie. Da vi var framme var vi på 3973 meters høyde! Så høyt oppe har hvertfall aldri jeg vært før...





Da min eks-biologilærer Biorn-Hansen hørte at jeg skulle reise til Ecuador, var det første han sa at jeg måtte dra for å se på blomsterlivet i nasjonalparken Cajas. Jeg lo litt for meg selv og tenkte at det kanskje ikke kom til å bli førsteprioriteten min i Ecuador... Men idag er det nettopp det jeg har gjort! Faren til Johannas kjæreste er turistguide, og snakker engelsk, så han fortalte meg om alle mulige slags forskjellige planter og blomster, om hvordan de lever og hvordan de tilpasser seg naturen. Akkurat som å være tilbake på biologiekskursjonene på videregående!





Da det begynte å regne, og jeg var den eneste med vanntette klær, sank stemningen noen hakk, så vi skyndte oss tilbake til bussen... Men det hadde vært en veldig koselig tur, i flott natur! På veien tilbake spiste vi ørret fra innsjøene i Cajas. Namnam! Senere på hjemturen fikk jeg se min første lama, stas!


Hele gjengen jeg var på tur med =)

Det har altså vært ei flott og innholdsrik helg! Ecuador er et veldig variert land, med mye å oppleve - så det var kjekt å få se noe mer enn bare storbyen Cuenca!

¡Feliz navidad!

I dag har vi pynta juletre her i huset! Det var en koselig opplevelse, selv om det for meg var et rart tidspunkt å gjøre det på… Jeg har liksom omtrent ikke tenkt på at julen nærmer seg, men så har jeg pyntet juletreet allerede! Familien min her holdt derimot på å besvime da jeg fortalte at hjemme pynter vi som regel juletreet 22. eller 23. desember… Hjemme pleier ofte "problemet" med juletrepyntinga være å få treet til å stå beint oppi foten. Her var problemet å få montert alle delene av plasttreet på riktig måte ... Mens vi pyntet juletreet hadde min ecuatorianske familie lyst til å høre litt norsk musikk, så da kjørte jeg likeså greit på med julesanger! Med ”Glade jul” og ”En stjerne skinner i natt” i bakgrunnen ble det nesten litt julestemning i heimen likevel… =)




Ellers har jeg hatt mitt første møte med det ecuadorianske helsevesenet, da jeg greide å få i meg noen lumske bakterier fra bassenget vi badet i på fredag… Hadde en litt småkjip helg med mye sengeligging, men nå ser det heldigvis ut til å være over =) Hos doktoren fikk jeg oppleve litt av ”mañana-mañana”-prinsippet de lever etter her i landet. Det er ikke så farlig om ting tar laaaang tid… Når jeg omsider var ferdig undersøkt av legen, begynner han å prate med oss om vær og vind, felles bekjente og så videre… Det er jo egentlig veldig koselig, hvertfall sammenlignet med legebesøkene hjemme hvor du av og til føler legen ikke har tid til deg i det hele tatt. Men for min norske tålmodighet ble det nok litt for mye av det gode. Jeg var jo gira på å komme meg til skolen, for å ikke havne altfor langt bak med spansken…!

I går ettermiddag testet vi ut ”Frucholate”, en liten kafe som serverer frukt dyppet i sjokolade! Utrolig godt – det skal definitivt gjentas!




I morgen står det dansing (type salsa!) på timeplanen hos Nexus. Kan bli spennende!

Hverdagen i Ecuador

Nå har jeg allerede bodd en uke i vertsfamilien min, og begynner å venne meg til livet og rutinene her! Idag har det vært bursdagsfeiring her i huset, for Marlenes sønn som er gift og har to skjønne unger. Da fikk jeg observere en ny ecuadoriansk tradisjon, nemlig at bursdagsbarnet må stikke hodet nedi kaka før den spises!

Jeg stortrives fremdeles i vertsfamilien! De er så snille, at jeg nesten blir litt frustert over å ikke kunne uttrykke hvor mye jeg setter pris på det. Jeg sier liksom "muchas gracias" hele tiden, men jeg har så lyst å si noe mer... Hver dag har vertssøstera mi Johanna nye planer for hva vi skal finne på. Vi har blant annet gått turer, vært på kveldsgudstjeneste i kirka "El Verbo", vært på markeder, og spist ute sammen med venner av henne fra kirka. Ikveld er første kvelden vi ikke skal ut på et eller annet, men jeg skal hjelpe Johanna med å ordne til sminkeskrin som hun selger!

Jeg lærer spansk på språkskolen Nexus, fra 8 til halv 1 hver dag. Først er det to timer felles grammatikkundervisning med læreren Juan. Han er veldig flink, og "tvinger" oss til å snakke spansk... Hvis det blir litt småsnakking på norsk, ber han oss med en gang si det på spansk! Nytter ikke med hemmeligheter her nei... Etter disse to timene, har vi en solfylt halvtime i hagen utforbi skolen. Denne blir brukt til å spise kjeks, drikke en litt halvveis pulverkaffe, og oppdatere hverandre på diverse morsomme og mindre morsomme hendelser fra dagen før =) Etterpå er det to timer undervisning alene med en lærer.... Jeg er ikke fullt så begeistret for disse timene, men det går nå greit likevel... Merker jeg lærer mer og mer, men det er veldig mye lettere å forstå enn å snakke!



Etter skolen og bussturen hjem, er det tid for "almuerzo" i halv 2-tiden. Alle i Ecuador spiser et varmt måltid på denne tiden av dagen, og går eventuelt tilbake på jobb etterpå. Almuerzo består nesten alltid av ris, veldig ofte med kylling og grønnsaker til. Noen spiser også et varmt måltid i 7-8 tiden, men i min familie har de heldigvis "bare" vanlig kveldsmat med f.eks. brød eller yoghurt. Hittil har jeg ikke blitt utsatt for de store styrkeprøvene når det gjelder mat, men neste fredag skal vi ut og spise nasjonalretten cuy - helstekt marsvin! Det skal visstnok smake ganske godt, jeg håper bare jeg klarer å unngå å tenke på søte, små kjæledyr...


Dette skal jeg altså spise... Ønsk meg lykke til!

Jeg blir utrolig trøtt om kveldene her! Vet ikke om det fremdeles henger igjen litt jetlag, eller om det bare er slitsomt å lære språk... På søndag kveld var jeg på et marked sammen med Johanna og kjæresten hennes. I halv 11-tiden foreslår hun at vi skal gå å spise taco... Høflig som jeg prøver å være, svarer jeg at det hadde vært gøy. Heldigvis avslører Johanna meg, og spør om jeg heller har lyst å gå hjem å legge meg. Ja takk! Taco får bli en annen kveld... Om morgenen har jeg derimot masse energi! Til tross for at vekkerklokka ringer klokka 6, har jeg helt fram til idag våknet før vekkerklokka... Så skal det også sies at det er litt uvant med lite isolasjon, ingen gardiner og mye støy av ulikt slag. Hver kveld rigger jeg meg til med lakenpose, ullteppet fra Farmor, ørepropper og øyemaske ;)

I helga som var, var jeg i kirka både fredag, lørdag og søndag. Fredag var det ungdomssamling for de over 18, lørdag var for de litt yngre ungdommene, og søndag var det gudstjeneste. På fredagskvelden var hele teamet på samlingen, mens på lørdagen var jeg den eneste... Det gikk veldig fint, men jeg må innrømme at jeg følte meg mye mer sårbar! Etter andakten skulle de leke litt, blant annet hviskeleken. Kanskje ikke den beste leken når den ene av deltakerne ikke skjønner språket... De fant hvertfall fort ut at jeg var et litt svakt ledd, og byttet til en lek som krevde mindre spanskkunnskaper =)

Ungdomsklubbene hjemme i Norge har for all del masse god forkynnelse og undervisning, men i en del tilfeller er det nok også andre ting som trekker ungdommene til kirkene. Det er gjerne masse folk, god mat, flotte lokaler og kjekke aktiviteter. Her har de ingen av disse tingene, ungdommene kommer kun for å studere Bibelen og ha fellesskap med hverandre. Det fascinerer meg!

En annen ting som imponerer meg med denne ungdomsgruppen; er at de ikke bare snakker om å være kristne, men de gjør også ordene om til handlinger. For eksempel, i desember skal ungdommene i kirka hjelpe til på et senter for gutter som sliter/har slitt med alkohol og narkotika. Jeg fikk være med en del av jentene fra kirka her på fredagen, for å snakke med bestyreren. Jeg ble ganske satt ut av det jeg fikk se, hvor dårlige forhold det var på dette senteret... Fattigdommen her i Cuenca er nemlig ganske godt skjult. Jeg har hittil bodd i et fint strøk og hos en relativt rik familie, så jeg har nok ikke sett så mye av den fattigdommen som jeg vet at er her. Å komme inn på dette rehabiliteringssenteret var kanskje mitt første virkelige møte med fattigdommen i Ecuador. 22 gutter sov i en sovesal, med senger tett i tett. De hadde to dusjer og to doer, men alle dørene var ødelagte, så det var ikke snakk om noe privatliv. Kjøkkenet var knøttlite, mørkt og nesten uten utstyr. Brød ble bakt på to uslitte og skitne kjøkkenbenker... Elektrisiteten virket ikke overalt, og klærne ble tørket på et skittent tak. Ungdommene i Nuestro Salvador (inkludert teamet mitt!) skal få hjelpe litt til her, med blant annet maling, innsamling av klær og hygieniske artikler. Det blir bra å få være med på noe slikt!


Fra søndagsskolen i Nuestro Salvador på søndag. Alltid like koselig!

Ellers har vi bestemt hvem som skal arbeide hvor! Etter voldsom diskusjon og krangling... Neida, i teamet vårt avgjøres som regel slike ting ved hjelp av "stein-saks-papir" =) Jeg skal jobbe på barnehjemmet til å begynne med, og deretter jobbe på klinikken fra januar en gang. Gleder meg til det! Når vi flytter inn i leiligheten om 2,5 uker begynner liksom hverdagen på ordentlig her i Cuenca; vi får faste oppgaver og faste rutiner. Kanskje går det da opp for meg at vi faktisk skal være her en god stund!

To ting jeg gleder meg til de nærmeste dagene: På fredag skal en del av oss fra GUS dra til Baños, en halvtimes tid utforbi Cuenca. Her skal vi bade i varme kilder! På søndag går turen til nasjonalparken Cajas sammen med Johanna, hennes kjæreste og faren til kjæresten. Siden nattbuss regnes som for farlig for GUS-jenter, ble det ikke noe av turen til Guayaquil på lørdag... Helt greit egentlig, får alltids tatt en tur dit seinere =)

Hasta luego!

Første uka i Cuenca

Idag er det ei uke siden 8 litt smånervøse jenter sjekket inn på Gardermoen og gjorde seg klare for den lange reisen mot Ecuador. Det føles så utrolig mye lenger siden! Den siste uka har vært proppet med nye opplevelser, nye mennesker, nye inntrykk, og ikke minst et nytt språk.

Fram til igår bodde begge Ecuador-teamene sammen i et gjestehus, drevet av Susanna, verdens koseligste dame! Der fikk vi god tid til å "lande" litt. Ja, det tar litt tid å tilpasse seg en ny kultur, en ny tidssone og det faktum at vi befinner oss 2500 meter høyere over havet enn vi er vant til... Jeg var hvertfall takknemlig for disse dagene i trygge omgivelser sammen med kjente folk, før vi ble "kastet" ut i det mer ukjente - vertsfamiliene.

De første dagene gikk stort sett med til å bli kjent i Cuenca. Byen har en ganske overkommelig størrelse, så jeg føler faktisk at jeg har litt oversikten allerede... Mentoren vår, Edel, og misjonærparet Ranveig og Atle har vært gode guider, og flinke til å svare på alle våre rare spørsmål. Vi har blant annet fått se hvordan allehelgensdag markeres her, deltatt på feiringen av Cuencas uavhengighet (yrende folkeliv, fyrverkeri, konserter og en militærparade vi kom for sent til), fått orientering om Normisjons arbeid i Ecuador, og spist masse god mat!

Været her er faktisk bedre enn jeg hadde trodd! Om dagen er det stort sett sol og 20-25 grader, om kvelden blir det litt kaldere. Regntida har vi foreløpig sett lite til! Ecuadorianerne klager over at det er "muy frio", mens jeg som kom fra frosten i Hurdal synes det er "muy caliente" =)

Igår flyttet vi inn i vertsfamilier, hvor vi skal bo de neste 3 ukene. Å bo i en ukjent familie som ikke snakker samme språk som deg er egentlig utrolig slitsomt, men jeg tror jeg har vært veldig heldig med familien min! Jeg bor sammen med kosmetologen Marlene som driver eget spa i huset, sikkerhetsvakten Hugo (trygt og godt), og Marlenes datter Johanna på 24 år. Denne familien gjør virkelig alt de kan for at jeg skal trives! De har allerede sagt at jeg må love å besøke dem etter at disse tre ukene er over, og de vil gjerne at teamet vårt skal komme på besøk til landstedet deres utforbi Cuenca utpå nyåret. =)

Johanna er utrolig tålmodig med meg og min dårlige spansk, det er helt imponerende! Teknikken vi bruker er at jeg går rundt med ordboka hele tiden, og hvis jeg ikke forstår det hun sier slår vi opp ordet. Jeg lærer kjempemasse på den måten! Johanna tar meg med på masse forskjellig, og har visstnok store planer for alt det vi skal finne på i løpet av disse ukene. Blant annet skal jeg få være med til Guayaquil hvor hun studerer om lørdagene, og til nasjonalparken Cajas, hvor faren til Johannas kjæreste er turistguide.

Idag begynte språkundervisningen! Først hadde vi et par timer nokså intensiv undervisning, så var det to timer med gåing i sentrum, for å gjøre oss kjent... Kanskje litt unødvendig, ettersom det er stort sett det vi har gjort de siste dagene, menmen... =) Ingen sure miner da lærerne la inn en pause på vår nye favoritt-isbar! Det blir ihvertfall godt å komme skikkelig igang med undervisningen. Jeg gleder meg til å lære mer spansk, sånn at jeg kan få snakke mer med disse flotte, gjestfrie menneskene jeg har fått bli kjent med!

Jeg har fått erfare at å bo i vertsfamilie også medfører å føle seg litt dum, og litt til bry... Som for eksempel da de spør om jeg vil ha kaffe eller brus til pizzaen, og jeg svarer brus før jeg ser at de allerede har laget en kopp kaffe til meg. Eller da vertssøstera mi tar meg med til kiosken på hjørnet for å kjøpe snacks som jeg kan ha på rommer, og jeg ikke klarer å forklare at det strengt tatt ikke er nødvendig... Imorges ble det stor ståhei da jeg ikke tok verken melk eller sukker i kaffen. Her står det en svær dunk med sukker på enhver kjøkkenbenk, og den brukes ofte for å si det sånn!

Det er altså mye å oppleve, og mye å lære. Å komme til en ny kultur betyr på mange måter "å bli som et barn", som vi lærte så masse om på GUS i høst. Jeg må tørre å ikke alltid forstå og ha kontrollen, og heller la ecuadorianerne lære meg språket og hvordan tingene fungerer her. Nå føler jeg meg litt til bry, men jeg håper at jeg etterhvert også kan få følelsen av å være litt til nytte - på barnehjemmet, på klinikken og i kirka =)

Litt bilder fra reisen og den første uka i Ecuador:


I Miami gikk vi ut fra flyplassen for å trekke "frisk" luft. Lufta viste seg å være alt annet en frisk, så egentlig var det en lettelse å komme inn igjen. Men nå kan jeg hvertfall skryte av at jeg har vært i USA!


Første møte med Cuenca - vi fant fort ut at det ikke er vanlig for 19 år gamle jenter å prøve lekeapparatene i parken...


Smaking av "guaguas de pan" og "colada morada", som ecuadorianerne spiser på kirkegården når det er allehelgensdag.


Glaserte epler selges på hvert et gatehjørne.


Vi liker oss på indianermarked!


Fruktmarked! NAM! Idag har vertsmora mi servert meg to ulike juicer, begge av frukter som jeg hverken har sett eller hørt om før. Knallgodt!


GUS er representert i Cuenca også!


Foran gjestehuset, sammen med Susanna.


Mislykket fjortiss-bilde av meg og Johanna.


Siden det oppstår en del morsomme misforståelser for tiden, tenkte jeg å avslutte med et lite gullkorn fra meg selv. Ved kveldsmaten idag presterte jeg å si at "i Norge spiser vi en del importerte jenter". Det jeg mente var importerte ananas... Ikke så lett å huske forskjellen på niña og piña!

Buenos noches!

Endelig paa plass i Ecuador!

Da er jeg altsaa vel framme og vel installert her i Ecuador. Etter en lang reise, ankom 8 trotte jenter Cuenca natt til lordag. Fram til onsdag bor vi i et flott gjestehus, helt for oss selv. Etter det venter 3 uker i vertsfamilier!

Igaar var jeg i kirka hvor jeg skal gaa og ha praksis for forste gang. Der traff jeg Joana paa 24 aar som skal vaere vertssostera mi. Hun var utrolig koselig, saa naa er jeg mye mindre nervos for aa flytte dit! Kirka var veldig koselig, og vi folte oss godt tatt imot. Siden vi ikkje skjonte noe av prekenen uansett, fikk vi vaere med paa sondagsskolen, hvor vi skal ha praksis senere. Det var dagens hoydepunkt! Ungene der var utrolig nydelige! Det var ungdommene i kirka som drev sondagsskolen, saa det var goy aa se hvordan de brydde seg om ungene. Gleder meg til aa faa vaere mer med der! Siden de feiret Lutherdagen igaar, var det servering av middag etter gudstjenesten. Jeg og Siv klarte aa gjore oss saann noenlunde forstaatt paa spansk, saa jeg var egentlig veldig fornoyd! Gleder meg til aa komme igang med spraakkurset da, saa jeg kan faa snakket litt mer skikkelig med folk.

Ellers har vi faatt god tid til aa se oss rundt i Cuenca, og til aa prove ut diverse spisesteder og isbarer. Jeg maa si at jeg liker denne byen veldig godt! For tiden er det festdager i byen, saa det er masse liv! Mye musikk, salgsboder og indianermarkeder i gatene.Imorgen er det allehelgensdag, saa da skal vi vaere med mentoren vaar paa kirkegaarden og se paa den tradisjonelle markeringen. Blir spennende!

En liten oppdatering herfra, flere kommer sikkert etterhvert som vi flytter inn i egen leilighet og faar tilgang paa internett...

- Hanne