Foreløpig går livet på GUS sin vante gang, samtidig som stadig mer dreier seg om at vi om øyeblikk skal ut i den store verden. Vi har fått mailer fra Edel, mentoren vår i Ecuador, og merker at stadig flere brikker faller på plass. Jeg føler hvertfall vi har ganske god oversikt over hvordan oppholdet vårt i Ecuador kommer til å se ut nå, selv om det helt sikkert blir forandringer underveis.
Når vi lander i Ecuador en sen fredagskveld, blir vi kjørt rett til Cuenca. Her skal vi bo sammen med det andre Ecuadorteamet i en leilighet de første dagene. Jeg synes det er veldig kjekt å få komme rett til Cuenca, i stedet for å vente utålmodig et par dager i Guayaquil. Den første uka er det et par helligdager og festdager i Ecuador, som betyr at vi får "fri" de første dagene. Språkskolen begynner ikke før torsdag 4. november. Det betyr god tid til å komme seg over jetlag, gjøre seg kjent, og besøke menighetene vi skal være tilknyttet. Ikke feil!
De tre ukene vi har språkkurs, har vi undervisning fire timer til dagen - både grammatikkundervisning i grupper og konversasjonstrening med hver vår lærer. Vi skal bo disse ukene i hver vår vertsfamilie. Jeg grugleder meg! Er litt bekymret for det veldig begrensede ordforrådet jeg har på spansk, men satser på en bratt læringskurve!
Etter språkkurset flytter teamet vårt inn i leiligheten vi skal bo i resten av oppholdet, mens det andre teamet forflytter seg til Canar. De neste fire månedene skal vi jobbe på et barnehjem og en klinikk tilnkyttet pinsemenigheten "El Verbo". Barnehjemmet er et hjem for barn som har opplevd omsorgssvikt. De er altså ikke foreldreløse, men bor på barnehjemmet, som fungerer omtrent slik et fosterhjem ville gjort i Norge. Barna her er jo på skolen om formiddagen, så det blir sannsynligvis en del ettermiddagsjobbing her. Klinikken er en liten, men innholdsrik klinikk. Her er det visst både operasjonstue, poliknikk, sykestue, fysioterapi, laboratorium og vanlige legekontroller. De syke betaler for behandlingen utifra hvor stor inntekt de har. De fattigste betaler veldig lite, mens de rikere betaler det behandlingen faktisk koster. Vi vet ikke helt hva våre arbeidsoppgaver her kommer til å bli - men det virker skikkelig spennende! Og jeg skal nok ikke se bort ifra at denne praksisen skyter enda litt mer fart på drømmen om å studere medisin... =)
I helgene og på fritiden ellers skal vi delta i to ulike lutherske menigheter i Cuenca. Sannsynligvis skal vi være med i ungdomsarbeid, søndagsskole og lovsangsteam... En smule skeptisk til det sistnevnte! Men, vi har jo fått innprentet de siste ukene at vi skal ta utfordringer på strak arm... Hvem vet, kanskje er jeg en reser på ecuadorianske lovsanger når jeg kommer hjem? Uansett er dette med menighetsarbeid noe av det jeg gleder meg aller mest til!
Så - de neste dagene kommer til å gå med til å vaske klær og hus, finne ut hva som bør bli med i kofferten og prøve å holde stresset på et akseptabelt nivå. (Foreløpig går det veldig greit!) Men samtidig skal jeg prøve å nyte de siste dagene i Norge og på GUS best mulig! For selv om jeg nå konsentrerer meg mest om å telle ned dagene til avreise, så har jeg hatt noen helt fantastiske uker her i skogen i Hurdal. Disse ukene med flotte mennesker, godt fellesskap, nye opplevelser og ikke minst en haug med nyttig undervisning gjør at jeg føler meg tusen ganger mer klar for å reise til Ecuador nå, enn det jeg gjorde i august.
Da jeg begynte på skolen her, lo jeg litt av slagordet til min nye kommune: "Hurdal - Østlandets perle". Men etter flere turer i nydelig, klart høstvær den siste uka, må jeg vel si at påstanden kanskje ikke er så veldig feil allikevel =)
- Hanne
